Stadig oftere leser man i media at folk er blitt lurt ved at de har kjøpt billetter som er falske og det er først og fremst en konsekvens av at det alltid vil danne seg et annenhåndsmarked for attraktive billetter. Folk som vil tjene noen ekstra slanter kjøper billetter enten av arrangøren eller den formidlertjenesten de måtte ha valgt, men ofte også fra andre som selv ikke vil gjøre bruk av billetten. Poenget med det er å kunne selge dem videre når det ikke lenger er flere å få tak i på ordinært vis. Er arrangementet attraktivt vil folk ofte være villige til å betale store beløp, i alle fall godt i overkant av hva de billettene kostet i første omgang.

Risiko i annenhåndsmarkedet

Men det å handle i annenhåndsmarkedet er ofte risikabelt. I alle fall for kjøper. Ikke bare det at billettene kan være veldig dyre, men ikke sjelden vil kjøperen oppleve at billettene dessuten er falske. Så kan man si at det er en risiko kjøperen får ta når han eller hun kjøper på svartebørs. For det er naturligvis ikke snakk om å kunne få refundert det man har betalt for i de aller fleste tilfellene dreier det seg om selgere som det er vanskelig enn si umulig å få tak i.

Moralen burde være at man ikke bør kjøpe billetter på svartebørs, men holde seg til de kanalene som arrangøren har godkjent. Da er man sikker på at man ikke blir lurt og har dessuten om ikke en garanti, så i alle fall en stor sannsynlighet for å få refundert beløp og eller annen erstatning dersom arrangementet blir for å avlyst eller ikke blir noe av en eller annen grunn. Og – og det er kanskje det viktigste – man vet at man ikke har betalt overpris.